Denne høsten har vært usedvanlig sur og regntung her på Sørlandet, så når YR meldte vindstille og sol benyttet vi sjansen til en etterlengtet formiddagstur på havet. Vi padlet fra Romsviga mot Ny-Hellesund, hvor vi rastet på Kapelløya i Olavsundet før vi vendte nesen hjemover.
Denne dagen var Vestergapet usedvanlig vennlig og stille, og vi fikk med oss en strålende, malende, vakker soloppgang. (Det er en umulig oppgave å beskrive hvordan det så ut for en ikke-poet). Å sitte duvende i kajakken og se solskiven stige opp av havet, var rett og slett en oversjøisk opplevelse.
Alkekongen
Når vi krysset Paradisbukta, på vei mot Herøya, så vi plutselig en mengde "småfugl", og min friluftsekspert av en padlevenn, forteller meg at det er Alkekongen som raster her i Søgne. Det er mitt første møte med denne vakre lille fuglen på størrelse med en solid knyttneve. Den finnes i store mengder i arktiske områder, men observeres langs norskekysten om vinteren. Den hekker på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen, og man tror det finnes 1 million par i Norge.
Olavsundet
På sommeren er det en vrimmel av småbåter her i Ny-Hellesund, og en kajakkpadler kan sjelden nyte innløpet til Olavsundet i fulle drag. Idag er det ingen andre ute på sjøen enn oss. Det er helt stille, og solen så skinner klart at den får vannet til å se ut som blank is, og fjellveggen blir til skinnende kobber. Når vi padlet inn gjennom sundet betraktet vi de innrissede monogrammene til kongefamilien - høyt oppe i fjellveggen. En trenger ikke være royalist for å tenke at det er fint. Det har vært mange kongelige besøk i denne vika. Det sies at Olav den Hellige søkte ly her i Olavsundet da han flyktet fra Harald Hardråde. En myteomspunnet seilas med både trollkjerringer, gudstro og flaks. Du kan lese mer om den spennende Ribe-legenden på bloggen til Frans-Arne. Vi spiser lunsj på Kapelløya før vi vender hjem til Romsviga. På hjemturen padler vi mellom Renneholmen og Monsøya før vi svinger inn på innsiden av naturreservatet Herøya.
Tilbake til Romsviga
Romsviga er skikkelig Sørlandsidyll. Inne i bukta ligger den gamle gården med små sandstrender, en liten bekk og ei brygge. Stedet er et gammelt kystbruk med en historie som strekker seg tilbake til midt på 1600 tallet og stedet var bebodd fram til slutten av 1990 tallet. Romsviga eies av Agder fylkeskommune, og hele området rundt huset er tilgjengelig for allmennheten. På sommeren kan du besøke kafeen som er åpen på søndager. Men, når vi kommer padlende inn på en helt vanlig mandagsmorgen i desember, så hilser bekken oss klukkende velkommen, og vi vet at kaffen står klar, når kajakken er båret iland og vi har fått av oss alt utstyret.
Er vinterpadling kun for de tøffe?
Sikkerhet står høyt i kurs for oss når vi vinterpadler. Vi har tørrdrakt og godt med ull under. Det er så lett å kle seg etter temperaturen over vann, så vi minner oss selv på at vi må kunne tåle et velt - hvis uhellet først er ute. Etter denne turen gjorde jeg meg 2 refleksjoner. Jeg har kjøpt altfor små neopren-sko. De er kjøpt inn i min vanlige størrelse, uten å ta hensyn til at det er godt å ha plass til både ett og to par gode ullsokker på vinteren. Det ble nok litt i det trangeste laget. Denne gang padlet jeg med neopren-votter, slike med hull i midten. De er svært gode å padle med, grepet rundt åra er godt og jeg holder meg forbausende varm - men, hva om jeg hadde falt i vannet? Da hadde jeg raskt blitt nedkjølt på hendene. Og, det er ikke vanskelig å forestille seg hvor ubehagelig og vanskelig det vil kunne bli. Så neste investering er et par gode padlehansker eller padlevotter. Godt utstyr er en forutsetning for vinterpadling, men vel verdt investeringen, for det er sjeldent så vakkert på fjorden som en kald morgen i desember.